Kjole, hei! Tjolahopp!

Sommeren er på hell, men vi fikk en varm omfavnelse av august - sensommermåneden som jeg blir mer og mer glad i.

Denne lille solkjolen strikket jeg tidligere i sommer, men siden det var så kaldt i Trøndelag der mottageren bor ble det ikke til at jeg sendte den - og de to ukene med knallvær gikk så altfor fort, men jeg fikk i alle fall tatt noen bilder. Egentlig skulle jeg funnet en grein å henge den i (jeg fant en fin en, men den var så nær noen andres kafébord ...), så i mangel av det ble det klatrestativet på taket som fikk være fotokulisse.

Jeg var usikker på hvordan jeg skulle få til en solkjole uten oppskrift, så jeg bestemte meg for å heller ta utgangspunkt i kjolen Nova og strikke den med korte ermer. Men når det kommer til bomull strikker jeg løst, og den ble mye videre nederst enn den skulle være, så jeg måtte felle flere ganger. Det ble et lykketreff, for da lignet det plutselig mer på den solkjolen jeg hadde sett for meg. Resten ble improvisert, med noen masker felt under armene, og en skrå felling derfra og opp før jeg avsluttet med rillekant og knytesnorer i riller. Så ble det solkjole likevel. Det var jo lett, jo!

Garnet er BC Allino, som jeg kjøpte hos Englegarn i Danmark for et år eller to siden og egentlig hadde tenkt å strikke andre ting av i hver sin farge, men fargene var så fine sammen, så det ble striper. Deilig garn i blanding av bomull og lin. Jeg strikket på pinne 3, og 2 1/2 på kantene og selene.

Og her er jeg, ca ni år ...

Jeg husker frihetsfølelsen når man bare kunne tre på seg en solkjole og være ferdig påkledd, og å være lett i kroppen og full av sprett og spring! Så jeg håper denne strikkede versjonen - til neste år - vil bli en like deilig kjole å være barn i om sommeren som den jeg hadde!

Joda, det regner fra en blygrå himmel her i dag, men det er fortsatt ikke helt slutt på sommeren rundt om i landet. Nyt de siste augustdagene!

Søte saker

Jeg er fortsatt på rosakjøret, nå ispedd litt syrin - denne lille vesten har vært ferdig en god stund, har bare manglet siste finish med sammensying av skuldre, festing av tråder og knapper. Den ble påbegynt for over et år siden, faktisk, og har vel ligget omtrent like lenge. Jeg har vært litt flink i det siste og gravd frem gamle ufullførte prosjekter, og det er ganske deilig å få dem ferdige og vekk fra samvittigheten.

Vesten er strikket som en slags hybrid av Viggos/Viggas vest fra Babystrik på pinde 3 og Model D fra Hjertegarn (gratisoppskrift), og strikket rundt i stedet for i to deler. Meningen var å bruke opp et enslig nøste med Røros lamull (Raumagarn), men jeg visste ikke hvor mye som kom til å gå med, så jeg strikket bolen så langt jeg torde før jeg delte av til ermehull. Jeg kunne nok strikket litt lenger siden det ble igjen 11 gram garn, og hadde jeg tenkt meg om hadde jeg snudd oppskriften og strikket ovenfra og ned - da kunne jeg utnyttet hele nøstet. Slike ribbetrøyer er jo så elastiske at litt ekstra lengde bare er fint. Jeg er ikke sikker på størrelsen, men jeg tipper ca seks måneder.

Jeg hadde opprinnelig tenkt å hekle en liten picotkant rundt knappestolpen, men bestemte meg for å gå for en mer nøktern utgave, og knappene gjenspeiler det. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er fornøyd, eller om den skal få en liten ekstra touch som opprinnelig tenkt (om noen har meninger, så kjør på!), men foreløpig havner den i posen med ferdig strikkede ting som skal gis bort.

Jeg var på en herlig sensommertur til Hovedøya utenfor Oslo for noen dager siden, med bading, kafétur i det grønne og alt som hører med (skulle hatt bilder, men jeg tenkte ikke så langt ...). Med på turen var også ei lita jente i nusselige klær med små blomster på, og jeg ble inspirert. Jeg hadde et nøste gammelrosa bomullsgarn fra Stoff og Stil som jeg gjerne ville ha ut av lageret, og dermed heklet jeg en sukkersøt hatt til den lille frøkna. Hekling er ikke noe jeg kan særlig godt, egentlig - så det ble litt prøving og feiling før det ble en hatt ut av det. Oppskriften fra Drops, Babydrops 19-6 var en smule forvirrende også - det kan ha spilt litt inn. Jeg strikket den største størrelsen, og den stemmer godt med målene i oppskriften, så selv om den ser vid ut når den ligger vil den nok se bedre ut på hodet. Jeg kuttet ut "stilken" i midten, syntes det ble finere sånn.

En liten kopi

Jeg fikk en koselig telefon i går fra min lille niese (men ikke så liten lenger, hun er tre og et halvt og har begynt på storbarnsavdeling i barnehagen må vite!) og pappaen, som kom med mange godord om pakken jeg la igjen tidligere i sommer, med Bløde Blade og en liten dukkekjole i samme garn og samme stil. Den har jeg ikke vist frem her, så tenkte jeg kunne gjøre det nå.

Jeg fikk litt hjelp med fotografering ettersom jeg hadde glemt å ta bilder av den lille kjolen før jeg la den igjen. 

Begge har marihøneknapper, den ene litt mindre enn den andre :)

Jeg har alltid vært fascinert av små ting, og å lage en nøyaktig kopi i mindre format er noe som appellerer til meg. Men jeg fant ut at med bladmønsteret lot det seg ikke gjøre, ikke med samme garn i alle fall. Så jeg nøyde meg med å flytte åpningen til siden slik som på "originalen", i stedet for å ha den på midten. 

Jeg skulle legge igjen mer dukketøy, men det hadde gått litt fort i svingene og jeg hadde glemt å fikse noen smådetaljer som knapper, strikk og slikt. Så det tok jeg med meg hjem igjen og det har ligget ganske glemt i strikkekurven sammen med en hel liten mengde andre nesten ferdige prosjekter ... I morges tok jeg frem dukkeklærne igjen og gjorde dem ferdig. Men de får nesten få en egen bloggpost, ellers blir det for mye hummer og kanari bildemessig!

Oppskriften til dukkekjolen er hentet fra "Brukt på nytt" av Kathrine Gregersen, hun som står bak Nøstebarn-bøkene. Der er det flere fine oppskrifter på enkle dukkeklær i "nøstebarnstil" og som er enkle og greie å ta på og av for små fingre. Garnet er Kauni Solids, i samme tykkelse som det flerfargede, og grønnfargen er en utrolig fin flaskegrønn - ikke så lett å få vist frem på bilde.

Det er superkoselig når gavene faller i smak, og begeistrer mottagerne! 

Særdeles standhaftig strikker saluterer seg selv!

Her om dagen hadde jeg et ærend i den lokale garnbutikken, ikke for å kjøpe garn, men fordi jeg trengte knapper til Morfartrøjen fra Babystrik på pinde 3 som er under (langsom) montering. Og borrelås, men det er en annen historie som ikke har noe med strikking å gjøre (borrelås på strikkeplagg - for en uhyrlig tanke!).

Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe noe garn, men uheldigvis for meg har garnbutikken skjønt at å stille ut lekkert garn er et godt salgstriks, så der jeg nærmest snublet over en koffert med Mandarin Naturell og Sandnes' hefte "Kluter" på vei ut av butikken var det først etter et kvarter med forhandlinger med meg selv og med en gedigen kraftanstrengelse jeg greide å slite meg løs. Jeg sto som fortrollet og stirret på de fine fargene - mint, sjøgrønt, karrygult og rødlilla ... 

Og da jeg endelig klarte å frigjøre meg fra koffertens sirenesang og nesten hadde kommet meg til utgangsdøra - BÆM, salgskurven lyste mot meg. Ikke med så mange godbiter, noe alpakka i kjedelige gråbrune farger, utdatert mohairgarn i fersken og andre pasteller var det lett å vrake, men der lå det også to nøster Smart i en deilig farge (rødlilla igjen, og nesten samme farge som kjolen jeg hadde på meg!). Jeg liker strengt tatt ikke Smart, jeg prøver i det hele tatt å unngå superwashgarn annet enn til sokker (jeg har til gjengjeld et anselig lager med sokkegarn), men fargen! Fargen!

Men jeg klarte å rive meg løs nok en gang. Garnets forføreriske evner bet ikke på meg denne gangen! Riktignok måtte jeg bruke noen strategier for å få det til:

1) Sier til meg selv at jeg har fire relativt nylig påbegynte prosjekter hjemme. Relativt svak preventiv virkning av denne tanken, er jeg redd. "Men jeg vil strikke KLUTER" roper en annen og mye mer trassig stemme.

2) Sier til meg selv at nå har jeg snart nådd null i garnlagerregnskapet mitt for garn ut og garn inn i år, og føyer oppmuntrende til: "Jeg er jammen flink!" Men den andre stemmen sier: "Pøh, de få nøstene der strikker jeg opp på en-to-tre, så. Og jeg vil strikke KLUTER!"

3) Sier til meg selv at jeg kan kjøpe senere, som belønning når jeg har gjort unna litt mer rydding og kasting her hjemme og har blitt kvitt mer av garnlageret. Da er det mye mer tilfredsstillende å sette seg ned med nytt, fint garn! Og den andre stemmen sier: "DEAL! Men da skal jeg ha noe annet nå altså!"

Heldigvis lot stemme nr. to seg berolige av innkjøp av selvpleieprodukter, jeg lot være å fortelle den at dette var ting jeg trengte og ergo ville kjøpt uansett. Så da jeg kom til Pickles-butikken klarte jeg jammenmeg å gå forbi salgskurvene der også!

Og snipp snapp snute, så var en liten historie om å ikke kjøpe garn ute ;)

PS: Jeg kom ikke helt tomhendt hjem, se de fine knappene til Morfartrøjen, og på biblioteket lå det  en strikkebok med fine oppskrifter og ventet på meg!

PS II: Jeg lover at neste blogginnlegg som kommer fra meg inneholder et ferdig strikket produkt! Jeg har bare noen utfordringer med blogistikken ...